3.6.1 Likviditetsgrad
Likviditetsgrad 1
Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 1 svekkes dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2018 på 2,0.
| 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Likviditetsgrad 1 | 1,81 | 1,93 | 1,99 | 1,84 | 2,12 |
Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter. Likviditeten har vært relativt stabil de siste fem årene, men er noe styrket fra 2017 til 2018.
| 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Likviditetsgrad 2 | 0,84 | 1,08 | 1,15 | 1,12 | 1,43 |
3.6.2 Soliditet
Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Egenkapitalprosenten gir en indikasjon på soliditeten, gjennom å vise hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.
| 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapitalprosent | 17,7 % | 19,6 % | 20,1 % | 18,6 % | 20,1 % |
Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2018 på 20,1 %, og er noe styrket fra 2017. I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene.
3.6.3 Arbeidskapital
Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året.
Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.24 vises endringen i omløpsmidler fra 2014-2018 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.
Arbeidskapitalen ble styrket med kr 14,2 mill. i 2018. Dette betyr at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden i 2018. Økningen i omløpsmidlene er hovedsakelig knyttet til økte bankinnskudd.
| ENDRING I ARBEIDSKAPITAL | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 |
|---|---|---|---|---|---|
| Omløpsmidler 01.01. | 102 769 000 | 105 687 000 | 125 081 000 | 140 323 015 | 154 542 270 |
| Omløpsmidler 31.12 | 105 687 000 | 125 081 000 | 140 323 015 | 154 542 270 | 160 141 012 |
| Endring omløpsmidler | 2 918 000 | 19 394 000 | 15 242 015 | 14 219 254 | 5 598 742 |
| Kortsiktig gjeld 01.01. | 55 534 000 | 58 280 000 | 64 943 000 | 70 466 596 | 84 170 295 |
| Kortsiktig gjeld 31.12 | 58 280 000 | 64 943 000 | 70 466 596 | 84 170 295 | 75 529 259 |
| Endring i kortsiktig gjeld | 2 746 000 | 6 663 000 | 5 523 596 | 13 703 700 | -8 641 037 |
| Endring i arbeidskapital | 172 000 | 12 731 000 | 9 718 420 | 515 555 | 14 239 779 |
Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene som regel vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapitalen vist for gunstige tall de senere år. Arbeidskapitalen per 31. desember 2018 var på kr 76 mill. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 9 mill. Den korrigert arbeidskapitalen er styrket med kr 13,5 mill. fra 2017 til 2018. I tabell 3.25 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2014-2018.
| Arbeidskapital 2014-2018 | 31.12.2014 | 31.12.2015 | 31.12.2016 | 31.12.2017 | 1.1.2018 |
|---|---|---|---|---|---|
| Omløpsmidler 31.12 | 105 687 000 | 125 081 000 | 140 323 015 | 154 542 270 | 160 141 012 |
| Kortsiktig gjeld 31.12 | 58 280 000 | 64 943 000 | 70 466 596 | 84 170 295 | 75 529 259 |
| Arbeidskapital | 47 407 000 | 60 138 000 | 69 856 420 | 70 371 975 | 84 611 754 |
| Herav premieavvik | 11 052 000 | 7 808 000 | 8 869 000 | 8 246 000 | 9 002 508 |
| Korrigert arbeidskapital | 36 355 000 | 52 330 000 | 60 987 420 | 62 125 975 | 75 609 245 |
| Endring i arbeidskapital ihht. regnskap | 172 000 | 12 731 000 | 9 718 420 | 515 555 | 14 239 779 |
| Endring / korrigert arbeidskapital | -2 773 000 | 15 975 000 | 8 657 420 | 1 138 555 | 13 483 271 |
3.6.4 Utvikling i kommunens lånegjeld
Langsiktig lånegjeld har økt med 25 % de siste fem årene. Tabell 3.26 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån og ubrukte lånemidler.
| Utvikling i lånegjeld, tall i 1000 kr | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 |
|---|---|---|---|---|---|
| Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser | 415 570 | 434 022 | 468 294 | 498 078 | 518 616 |
| - Videre utlån / startlån | 36 624 | 39 261 | 43 781 | 51 293 | 59 687 |
| - Ubrukte lånemidler | 15 235 | 15 169 | 13 458 | 21 591 | 33 126 |
| Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner | 363 711 | 379 592 | 411 055 | 425 194 | 425 803 |
Brutto lånegjeld økte med kr 21 mill. fra 2017 til 2018. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 1 mill. dersom det korrigeres for startlån og ubrukte lånemidler.
Figur 3.7 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2014-2018.
Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2014-2018, og var per 31. desember 2018 på kr 95 036. Når lånegjelden sammenlignes mellom kommuner anvendes blant annet netto lånegjeld, som er langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse AS) og ubrukte lånemidler. Figur 3.8 viser netto lånegjeld (konsern) per innbygger for Rennesøy kommune. Som det framgår av figuren så ligger kommunen over gjennomsnittet for Rogaland fylke og landet utenom Oslo kommune.