a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2018 – Rennesøy kommune

3.4 Analyser av driftsregnskapet

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2018 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert. Avvik som relateres til virksomhetsområdene omtales i kapittel 3.4.7.

3.4.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2018 ble kr 412,9 mill. Dette er en økning på kr 14,1 mill. tilsvarende 3,6 % fra 2017. Sammenlignet med justert budsjett 2018 viser regnskapet merinntekter på kr 11 mill. I 2018 er kr 1,6 mill. av driftsinntektene overført til 2019 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2017 (tilsvarende i 2017 var kr 1,6 mill.).

Figur 3.4 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 38 % av de totale driftsinntektene i 2018 (37 % i 2017). Grunnet inntektsutjevningselementet i rammetilskuddet, utgjør de frie inntektene nå 70 % av driftsinntektene, hvilket er samme prosentpoeng som året før.

Figur 3.4 Forholdet mellom de ulike artene av driftsinntekter for Rennesøy kommune
LinjeDriftsinntekterRegnskap 2018Justert budsjettAvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
1Brukerbetalinger-20 304-19 511-793104,1 %-20 012
2Andre salgs- og leieinntekter-35 478-33 890-1 588104,7 %-33 281
3Overføringer med krav til motytelse-48 748-41 452-7 296117,6 %-50 472
4Rammetilskudd-131 535-132 6401 10599,2 %-131 836
5Andre statlige overføringer-20 909-22 9752 06691,0 %-14 703
6Andre overføringer-----144
7Skatt på inntekt og formue-154 331-149 880-4 451103,0 %-146 692
8Eiendomsskatt-1 568-1 568-100,0 %-1 568
9Sum driftsinntekter-412 873-401 91610 957102,7 %-398 708
Tabell 3.4 Driftsinntekter 2018. Alle tall i tusen kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Brukerbetalinger og andre salgs- og leieinntekter (linje 1 og 2) ble begge om lag 4 % høyere i forhold til budsjett 2018 samt også høyere enn regnskap 2017.

Overføringer med krav til motytelse (linje 3) som gjelder refusjonsinntekter tilknyttet ressurskrevende brukere, sykefravær og foreldrepenger samt merverdiavgift viser kr 7,3 mill. høyere inntekt sammenlignet med justert budsjett 2018. Samtlige inntekter under denne posten har en tilsvarende motpost på utgiftssiden, jf. kapittel 3.4.2.

Eiendomsskatt (linje 8) gjelder kun verk og bruk i henhold til kommunestyrets vedtak.

Frie inntekter (linje 4 og 7)
Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Rennesøy kommune, Frie inntekterRegnskap 2018Justert budsjett 2018Opprinnelig budsjett 2018Avvik regnskap - justert budsjett 2018Regnskap 2017
Skatt -154 331-149 880-149 880-4 451-146 692
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.     
Rammetilskudd -129 795-129 604-127 704-191-130 735
Overgangsordning - INGAR-5 786-5 786-5 786--2 592
Ordinære skjønnsmidler-1 000-1 000-1 000--1 000
Skjønnsmidler språkdeling-600-600-700--700
Inntektsutjevning5 0453 7503 8501 2952 491
Sum rammetilskudd-132 136-133 240-131 3401 104-132 536
Sum frie inntekter-286 467-283 120-281 220-3 347-279 228
      
Tabell 3.5 Sum frie inntekter 2018. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter i Rennesøy kommune ble kr 286,47 mill. i 2018 og dermed kr 3,35 mill. høyere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Rennesøy kommune i 2018 ble kr 154,3 mill. Dette er en økning på kr 7,6 mill. (5,2 %) sammenlignet med 2017. Nivået er like over inngangen i 2016, som i seg selv ble et meget godt år før fallet kom i skatteinngangen i 2017.Skatteinngangen er kr 4,45mill. høyere enn justert budsjett 2018.

Veksten i forskuddstrekket ble drivende og ble  kr 7,0 mill. høyere (+ 5,8 %) sammenlignet med 2017. Forskuddstrekket utgjør 82 % av all skatteinngang i Rennesøy kommune i 2018 og nivået er derfor avgjørende for den samlede skatteutviklingen.. Forskuddsskatten ble på nivå med året før. Restansene ble kr 0,8 mill. høyere og ca. 9 % høyere enn 2017.

Skatteinngangen for kommunene i Norge ble på kr 162,5 mrd., tilsvarende en skattevekst på 3,8 %. Anslaget for skattevekst for kommunene i 2018 ble først nedjustert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fra 1,3 % til 1,0 %. Deretter ble anslaget økt til 2,4 % i forbindelse med forslag til statsbudsjett 2019 grunnet ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skatteytere, som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen.

Figur 3.5 viser akkumulert skattevekst per måned i 2018 for Rennesøy kommune og for kommunene samlet.

Figur 3.5 Akkumulert skattevekst per måned i 2018

Skatteveksten i Rennesøy ble sterkene enn for landet og medfører en høyere skatteutjevning for Rennesøy kommune sammenlignet med året før. Skatteutjevningen ble på vel kr 5,0 mill. for Rennesøy og innebærer at trekket ble kr 1,3 mill. høyere enn justert budsjett. Dette motsvarer noe av merinntektene i lokal skatteinngang.

Rennesøy kommune hadde skatteinntekter på kr 31 827 per innbygger i 2018, en økning på 6,1 % fra 2017. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 3,1 % til kr 30 693 per innbygger. Dette ga Rennesøy kommune skatteinntekter på 103,7 % av landsgjennomsnittet og innebærer en liten vekst etter et markant fall i 2016. Rennesøy kommune ligger nå på et lavere inntektsnivå enn noen få år tilbake. Utviklingen vises i figur 3.6.

Figur 3.6 Skatteinntekt per innbygger i Rennesøy i prosent av landsgjennomsnittet. Utvikling over tid.

Andre statlige tilskudd (linje 5) gjelder bl.a. integreringstilskudd og tildeling av havbruksmidler.

Tilskudd fra statlig havbruksfondRegnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap 2017
Tilskudd fra statlig havbruksfond-7 258-72635-163
Avsetning til fond7 2587263-5163
Netto effekt i driftsregnskapet----
Tabell 3.6 Tildeling havbruksmidler. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

3.4.2 Driftsutgifter

Linje Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap 2017
1Lønnsutgifter og sosiale utgifter267 192 965269 923 000-2 730 035261 722 102
2Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon40 968 65141 089 000-120 34946 122 972
3Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon49 712 76851 597 000-1 884 23244 348 577
4Overføringer21 854 72820 887 000967 72827 682 713
5Sum driftsutgifter379 729 112383 496 000-3 766 888379 876 364
Tabell 3.7 Sum driftsutgifter eksklusive avskrivninger
Last ned tabelldata (Excel)

Driftsutgiftene viser totalt sett et mindreforbruk på kr 3,8 mill. i forhold til budsjett og må sees i sammenheng med reduserte lønnskostnader på grunn av vakante stillinger grunnet kommunesammenslåingen. Dette er delvis løst gjennom økt kjøp av tjenester og økte overføringer.

3.4.3 Pensjonsutgifter

Pensjonsberegningene for 2018 ble foretatt før 2017-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene.  Dette resulterer i enkelte svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører sett opp mot de årlige budsjettforutsetningene. Pensjonspremier på kr 33,3 mill. er i 2018 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 4,4 mill. betalt av premiefond. Pensjonspremiene er 12 % høyere enn i 2017, hvor særlig de økte reguleringspremiene (grunnet høyere lønnsvekst) bidrar.

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Høyere premier har gitt et høyere premieavvik for inntektsføring i 2018. Når tidligere års premieavvik tilbakeføres med en andel, har dette gitt en netto inntektsføring i 2018 samlet sett på kr 0,8 mill. Sammenlignet med 2017 gir dette en positiv effekt på netto driftsresultat med kr 1,4 mill. Se nærmere informasjon i note 5.

Innbetalte pensjonspremier har som nevnt hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Dette har gitt en betydelig inntektsføring av premieavvik, med tilhørende finansiering av tjenester. Akkumulert premieavvik for Rennesøy kommune utgjør kr 9,0 mill. per 31. desember 2018 og viser en økning fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 7 årene.

3.4.4 Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 3.8 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 0,09 mill. mot justert budsjett 2018.

LinjeEksterne finanstransaksjonerRegnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
1Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag-9 523-9 012-511105,7 %-9 466
2Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter30 69730 272425101,4 %36 282
3Sum eksterne finanstransaksjoner21 17421 260-86 26 816
Tabell 3.8 Eksterne finanstransaksjoner. Alle tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter ble samlet kr 0,4 mill. høyere enn budsjett, mens renteinntekter, utbytte og avdrag ble kr 0,5 mill. høyere enn budsjett. Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 5,75 mill. (eierandel på 1,15 %).

3.4.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Netto driftsresultat framkommer med kr 12 mill. Dette kr 13,6 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.9. Tidligere års mindre forbruk er benyttet til langsiktig oppbygging av disposisjonsfond. I 2018 har kommunen en netto bruk av disposisjonsfond på kr 0,3 mill. samt en netto bruk av bundne, ubrukte driftsmidler med kr 3,3 mill. (se kapittel 3.4.2 for nærmere info).  Overføring av driftsmidler til egenfinansiering av investeringer var i tråd med justert budsjett på kr 920 000. Driftsregnskapet viser et regnskapsmessig mindre forbruk på kr 14,7 mill. per 31.12.2018.

LinjeNetto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapetRegnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
1Netto driftsresultat -12 0161 660-13 676724 %7 984
2Bruk av tidligere års mindreforbruk-----14 098
3Bruk av disposisjonsfond-8 657-7 908-749109 %-8 663
4Bruk av bundne fond-4 927-2 338-2 589211 %-1 356
5Sum bruk av avsetninger-13 584-10 246-3 338133 %-24 117
6Overført til investeringsregnskapet920920-100 %15
7Avsetning til disposisjonsfond8 3477 666681109 %14 542
8Avsetninger til bundne fond1 596-1 596-1 575
9Sum avsetninger10 8638 5862 277127 %16 132
10Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk-14 737--14 737--
Tabell 3.9 Årsresultat 2018 - driftsregnskapet. Alle tall i hele tusen kroner
Last ned tabelldata (Excel)

 

3.4.6 Resultater fra selvkostområdene

Selvkostfond

Selvkostfond, også kalt dekningsgradsfond, som er bundne driftsfond.

Selvkostfond, også kalt dekningsgradsfond, er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Dekningsgradsfond må benyttes innen en 3-5 års periode. Underskudd må dekkes inn via økte gebyrinntekter (ev. lavere driftskostnader) framover.

Rennesøy kommune har tre ordinære selvkostområder (Vann, avløp og renovasjon – VAR) hvor all finansiering skal avregnes over tid, og to områder som er underlagt selvkostbetraktninger (plan- og byggesaker og kart- og delingsforretninger) med krav om at brukerbetalingen maks kan dekke selvkost, uten at 100 % selvkostfinansiering er vedtatt av kommunestyret.

Oppsummert for 2018 gikk alle tre ordinære selvkostområder med underskudd.

Dekningsgraden for vannsektoren, gebyrinntekter i forhold til gebyrgrunnlaget, var 70,3 % i 2018. Selvkostfondet på vann var kr 1,87 mill. ved utgangen av 2017.  Vann gikk med kr 2,6 mill. i underskudd i 2018. Underskuddet er dekket med midlertidig lån fra disposisjonsfondet på 0,8 mill. i 2018.  Underskuddet skyldes tap av fordringer og en reberegning av kapitalkostnader knyttet til investeringer, jfr. 2. tertial 2018. Merforbruket ble noe lavere grunnet lavere utgifter til IVAR budsjettert. Selvkostfondet vann er per 31.12.2018 kr 0.

Dekningsgraden for avløpssektoren var 85,4 % i 2018. Akkumulert underskudd på Avløp var kr -1,0 mill. per 31.12.2017.  I 2018 gikk Avløp med kr 1 mill. i underskudd. Underskuddet er finansiert med midlertidig lån fra kommunens disposisjonsfond. Akkumulert underskudd for tilbakebetaling er per 31.12.2018 på kr 2,0 mill. Underskuddet skyldes tap av fordringer og en reberegning kapitalkostnader knyttet til investeringer, jfr. 2. tertial 2018. Merforbruket ble noe høyere grunnet høyere utgifter til IVAR enn budsjettert. Analysene viser at budsjetterte kostnadene til IVAR for vann og avløp har vært skjevfordelt, og vil sees nærmere på i arbeidet med HØP 2020 – Nye Stavanger. Selvkostfondet på Avløp er per 31.12.2018 kr 0.

Innenfor områdene plan- og byggesaksbehandling og kart- og delingsforretning kan brukerbetalingen maksimalt dekke selvkost. Det er ikke fattet vedtak av kommunestyret som tilsier at det skal være 100 % selvkost innenfor disse to områdene. Det betyr at et eventuelt overskudd må settes av på selvkostfond, mens et underskudd kan dekkes av andre kommunale midler (hvis det ikke er tilstrekkelig midler på selvkostfondene).

Dekningsgraden for renovasjonssektoren var 79,6 % i 2018. Akkumulert underskudd på Renovasjon var kr -0,25 mill.  i 2017.   I 2018 gikk selvkostområdet med et underskudd på kr 1,5 mill. Underskuddet er finansiert med et midlertidig lån fra kommunens disposisjonsfond. Akkumulert underskudd for tilbakebetaling er per 31.12.2018 på kr 1,6 mill. Underskuddet tap av fordringer og en reberegning kapitalkostnader knyttet til investeringer, jfr. 2. tertial 2018. I tillegg skyldes noe av merforbruket høyere utgifter til kjøp av tjenester fra private og IVAR. Selvkostfondet renovasjon er per 31.12.2018 kr 0.

Rådmannen vurderte i økonomiplanen 2019-2022 inntekts- og kostnadsnivå på VAR-området fremover i planperioden og har tatt grep for å unngå et eventuelle fremtidige underskudd på områdene.

Plan- og byggesaksbehandling og Kart- og delingsforretning gikk med underskudd i 2018 med henholdsvis kr 0,3 mill. og kr 0,1 mill. og bidrar således til en lavere resultatoppnåelse på bunnlinjen for kommunekassen. I Rennesøy er det ikke satt krav til inndekning av disse underskuddene i fremtiden.

Selvkostoversikt2016  2017  2018   
 InntekterKostnaderOver(-)/ underskudd (+)InntekterKostnaderOver(-)/ underskudd (+)InntekterKostnaderOver(-)/ underskudd (+)Selvkost-fond per 31.12.2018
Vann6 547-7 345-7986 587-6 670-836 628-9 242-2 6140
Avløp5 058-5 410-3525 385-5 945-5606 436-7 433-9970
Renovasjon4 844-5 132-2895 451-5 2062455 840-7 350-1 5100
Kart og delingsforr. 3)593-635-42401-568-167503-590-870
Plan og byggesak 3)1 916-2 781-8642 452-3 128-6762 857-3 181-3240
Sum selvkostområder18 958-21 303-2 34420 276-21 517-1 24122 265-277 797-5 5330
Tabell 3.10 Selvkostoversikt resultat 2018
Last ned tabelldata (Excel)

3.4.7 Resultat per tjenesteområde

Tjenesteområdene eks VAR-området har samlet en netto budsjettramme på kr 297,6 mill. i 2018. Driften i 2018 ga et positivt avvik på kr 7,4 mill. Fellestjenester, Helse og velferd, Kultur og samfunn har bidratt med mindreforbruk i 2018. Nærmere omtale følger videre i dette delkapittelet.

Tjenesteområde Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
Fellestjenester27 552 73030 826 370-3 273 64089,4 %28 585 492
Oppvekst og læring134 281 042129 734 8004 546 242103,5 %127 608 698
Helse og velferd91 411 76897 169 720-5 757 95294,1 %91 342 782
Kultur og samfunn eks VAR10 457 71711 523 300-1 065 58390,8 %11 744 070
Tekniske tjenester26 523 34228 366 810-1 843 46893,5 %30 167 888
Sum eks VAR290 226 599297 621 000-7 394 40197,5 %289 448 930
Tabell 3.11 Oversiktstabell over tjenesteområdene
Last ned tabelldata (Excel)

Fellestjenester

Fellestjenester hadde i 2018 et mindreforbruk på kr 3,27 mill., hvilket utgjør et forbruk på 89,4 % av budsjettet.
De ulike ansvarsområdene har gjennom 2018 hatt stram økonomistyring og gjort besparelser der det har vært
mulig. Reduksjon i bruk av seniormidler, lønnskostnader, leasingskostnader, kurs, bedriftshelsetjeneste, lærlinger og kopieringsavtaler er variabler som forklarer mindreforbruket.

Ressursbruk fellestjenester fordelt etter ansvarsområder

Tjenesteområde Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
Politisk styring og kontroll3 526 2103 300 000226 210106,9 %3 673 418
Fellestjenester 10 301 09711 278 870-977 77391,3 %10 016 016
Felles administrasjon7 248 45610 121 500-2 873 04471,6 %8 239 973
IKT6 476 3136 126 000350 313105,7 %6 656 084
Sum27 552 07630 826 370-3 274 29489,4 %28 585 491
Tabell 3.12 Ressursbruk Fellestjenester
Last ned tabelldata (Excel)

Oppvekst og læring
Oppvekst og læring har et resultat for 2018 på kr 4,4 mill. i merforbruk. Dette utgjør 103,45 % av budsjettrammen. Deler av merforbruket på oppvekstkontoret skyldes at kutt i budsjettrammen på oppvekst og læring ikke er fordelt ut på den enkelte virksomhet. I tillegg har det vært en økning i utgifter knyttet til skoleskyss samt at det i 2018 er korrigert for manglende anordning av kostnad til interkommunalt PPT tidligere år. Merforbruket på skolene knytter seg i hovedsak til høyere lønnsforbruk enn budsjettert, i tillegg er det også brukt mer enn budsjettert på kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Virksomhetene er også belastet utgifter på ca kr 0,5 mill knyttet til telefoni, seniormidler og lærlinger, mens budsjettet ligger hos Fellestjenester.

Ressursbruk oppvekst og læring fordelt etter ansvarsområder

Tjenesteområde Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
Oppvekstkontor10 576 1178 502 3202 073 797124,4 %8 576 235
Kulturskole1 784 0721 937 980-153 90892,1 %1 784 072
Skolene/SFO78 355 41775 236 6803 118 737104,1 %74 136 919
Barnehagene43 396 37444 057 820-661 44698,5 %43 156 478
Sum134 111 980129 734 8004 377 180103,4 %127 653 704
Tabell 3.13 Ressursbruk, Oppvekst og læring
Last ned tabelldata (Excel)

Helse og velferd
Helse og velferd gikk med et mindreforbruk på kr 5,8 mill. i 2018, som gir et forbruk på 94,1 % av budsjettet. Hovedårsaken er høyere refusjonsinntekter, mindre lønnsforbruk enn budsjettert som skyldes perioder med vakante stillinger samt brukerbetalinger knyttet til både langtidsopphold og korttidsopphold. Mindreforbruket hos NAV skyldes i hovedsak lavere kostnader knyttet til introlønn til flyktninger som har direkte sammenheng med lavere flyktningtilstrøm.

Ressursbruk helse og velferd fordelt etter ansvarsområder

Tjenesteområde Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
Helse og velferd fellestjenester4 877 5475 883 680-1 006 13382,9 %5 127 057
Forebygging og folkehelse12 631 78014 145 550-1 513 77089,3 %12 395 070
NAV14 854 37416 861 250-2 006 87688,1 %17 083 709
Barnevernstjenesten7 432 4926 896 000536 492107,8 %6 769 210
Institusjons- og hjemmetjenester42 981 15943 036 240-55 08199,9 %41 526 632
Tverrfaglige tjenester8 634 41610 347 000-1 712 58483,4 %8 411 104
Sum91 411 76897 169 720-5 757 95294,0 %91 312 782
Tabell 3.14 Ressursbruk, Helse og velferd
Last ned tabelldata (Excel)

Kultur og samfunn
Kultur og samfunn eks. VAR-området har totalt sett et mindreforbruk på kr 1,1 mill. i 2018 som gir et forbruk på 90,8 % av justert budsjett. Kommunalavdelingens ordinære drift har vært tilfredsstillende, men flere av fagområdene har hatt vakante stillinger og permisjoner. Dette gir et samlet mindreforbruk. Gebyrinntektene har vært høyere enn budsjettert på grunn av fra byggesak og andel dispensasjonssaker. Selvkostområdene VAR blir nærmere omtalt i kapittel 3.4.6.

Ressursbruk tekniske tjenester fordelt etter ansvarsområder

Tjenesteområde Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
Plan og Utvikling2 892 2083 900 700-1 008 49274,1 %3 205 579
Landbrukskontor1 721 4561 695 00026 456101,6 %1 347 778
Kultur3 315 4973 275 00040 497101,2 %4 259 430
Kulturmidler267 050343 000-75 95077,9 %275 495
Frivilligsentral521 627492 35029 277105,9 %724 170
Barn og unge662 159586 50075 659112,9 %586 082
Bibliotek1 077 7201 230 750-153 03087,6 %1 237 012
Sum10 457 71711 523 300-1 065 58390,8 %11 635 546
Tabell 3.15 Ressursbruk, Kultur og samfunn
Last ned tabelldata (Excel)

Tekniske tjenester
Tekniske tjenester gikk med et mindreforbruk på kr 1,8 mill. i 2018, som utgjør et forbruk på 93,5 % av budsjettet. Dette skyldes lavere kostnader knyttet til vedlikehold, driftsavtaler, reparasjoner og vaktmestertjenester, samt høyere husleieinntekter.

Ressursbruk tekniske tjenester fordelt etter ansvarsområder

Tjenesteområde Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
Prosjektorganisering/ utbygging----393 526
Tekniske tjenester3 678 7365 141 400-1 462 66471,6 %5 041 395
Energi3 728 8853 483 000245 885107,1 %4 142 700
Renhold8 867 2598 868 410-1 151100,0 %8 685 534
Vedlikeholdstjenester (vaktmester korps)10 248 46210 874 000-625 53894,2 %11 904 733
Sum26 523 34228 366 810-1 843 46893,5 %30 167 888
Tabell 3.16 Ressursbruk, Tekniske tjenester
Last ned tabelldata (Excel)