3.1 Innledning

Bedre resultat enn forventet

Inngangen til 2018 innebar strammere økonomiske rammer grunnet lavere befolkningsvekst, lav skatteinngang i 2017 og omstilling vedtatt i økonomiplan 2018. Det budsjetterte netto driftsresultatet var på -1,2 %. Bedre skatteutvikling enn antatt og tildeling av havbruksmidler førte imidlertid til at en forventning om et negativt netto driftsresultat snudde til et positivt driftsresultat på 2,9 % ved årsslutt.

Driftsregnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 14,7 mill., mens investeringsregnskapet er gjort opp i kroner null.

Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser på drifts-, investerings- og balanseregnskapet til Rennesøy kommune.

3.2 Økonomiske hovedtall

3.2.1 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse.

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før bruk av og avsetninger til fond, samt overføring til investeringer.

Netto driftsresultat i 2018 ble positivt med kr 12 mill. og utgjorde 2,9 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på -1,2 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn opprinnelig budsjett er høyere frie inntekter samt samlet mindreforbruk på tjenesteområdene. Tilsvarende netto driftsresultat i 2017 var kr -8 mill. (-2,0 % av driftsinntektene). Utviklingen over tid vises i figur 3.1.

Netto driftsresultat for alle kommuner er i 2018 på 2,5 % (foreløpige regnskapstall på kommunekasse-nivå). Til sammenligning var nivået 3,5 % i 2017 og 3,8 % i 2016 for kommunekassene.

3.2.2 Gjeldsgrad

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter) og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Rennesøy kommune hadde per 31. desember 2018 en brutto lånegjeld på kr 519 mill., hvorav startlån utgjorde kr 60 mill. Dette ga en gjeldsgrad inklusiv startlån på 126 % og en gjeldsgrad eksklusive startlån på 111 %. Gjeldsgraden har vært økende de siste årene grunnet økt nedbetalingstid, årlige låneopptak til investeringer som er høyere enn de årlige avdragsinnbetalingene, samt lavere inntektsvekst.

3.2.3 Driftsregnskapet

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter.

Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter. Brutto driftsresultat korrigert for finanstransaksjoner gir netto driftsresultat.

Driftsregnskapet for 2018 er viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 14,7 mill. Til sammenligning ble driftsresultatet for 2017 gjort opp i null etter at strykningsbestemmelser på om lag kr 0,12 mil. i redusert overføring av midler fra driften til egenfinansiering av investeringene.

Driftsinntektene i 2018 ble høyere enn driftskostnadene og bidrar dermed til et positivt brutto driftsresultat på kr 10,7 mill. sammenlignet med kr -1,3 mill. i 2017.

Netto driftsresultat i 2018 ble positivt med kr 12 mill. og utgjør en betydelig resultatforbedring fra 2017 på kr 20 mill.

Resultatene framkommer i tabell 3.1. Nærmere omtale av driftsregnskapet følger i kapittel 3.4.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk

Når netto driftsresultat korrigeres for budsjetterte overføringer til investeringsregnskap, avsetning til og bruk av fond, samt bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, får en et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk.

3.2.4 Balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser en samlet økning i eiendelene på kr 66 mill. i 2018. Anleggsmidlene økte med kr 60 mill. som følge av aktiverte investeringer og økte pensjonsmidler. Økningen i omløpsmidler på kr 6 mill. er hovedsakelig et resultat av økte bankinnskudd. Egenkapitalen og gjelden økte med henholdsvis kr 31 mill. og kr 35 mill. Økte pensjonsforpliktelser utgjorde 53 % av samlet økning i langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er styrket med kr 14,2 mill. fra 2017 til 2018. Balanseregnskapet er nærmere omtalt i kapittel 3.5.

3.3 Analyser av investeringsregnskapet

Brutto investeringsutgifter eksklusivt finanstransaksjoner ble kr 42 mill. i 2018. Nivået er kr 6,3 mill. lavere enn justert budsjett og skyldes endret framdrift knyttet til investeringsprosjektet. Endret framdrift av bl.a. utbygging av GS-vei Sokn og oppdimensjonering av ledningsnett på Mosterøy medførte at finansieringsbehovet ble kr 6 mill. lavere enn justert budsjett i 2018. Investeringsinntekter ble i 2018 kr 8,5 mill. og er kr 3,3 mill. høyere enn justert budsjett. Årsaken er at det er mottatt høyere kompensasjon for merverdiavgift enn budsjettert.

Udisponerte lånemidler fra 2018 er forventet brukt i løpet av 2019 for å finansiere utgifter som ble forskjøvet mellom regnskapsårene.

3.3.1 Investeringsutgifter

Regnskapsførte brutto investeringsutgifter utgjorde kr 42 mill., herav om lag kr 15,3 mill. i investeringer er knyttet til skole- og barnehagelokaler og kr 5 mill. gjelder botilbud på institusjon samt ny teknologi. Investeringer i vann og avløp utgjør kr 2,6 mill. i 2018.

3.3.2 Investeringsinntekter

Den største regnskapsførte investeringsinntekten i 2018 som inngår i egenfinansiering av investeringene består av momskompensasjon på kr 7,2 mill. Refusjon fra fylkeskommunen utgjorde kr 1,1 mill. og bruk av ubundne investeringsfond utgjorde kr 6,9 mill. Avdrag på ansvarlig lån fra Lyse på kr 1,15 mill. inngår også i beregningen av egenfinansieringen. Egenfinansieringsgraden av brutto investeringer ble om lag 44 %. Det innebærer at 56 % av investeringene ble finansiert ved bruk av lån i 2018. Figuren 3.3 under viser forholdet mellom de ulike finansieringskildene i investeringsregnskapet.

3.4 Analyser av driftsregnskapet

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2018 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert. Avvik som relateres til virksomhetsområdene omtales i kapittel 3.4.7.

3.4.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2018 ble kr 412,9 mill. Dette er en økning på kr 14,1 mill. tilsvarende 3,6 % fra 2017. Sammenlignet med justert budsjett 2018 viser regnskapet merinntekter på kr 11 mill. I 2018 er kr 1,6 mill. av driftsinntektene overført til 2019 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2017 (tilsvarende i 2017 var kr 1,6 mill.).

Figur 3.4 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 38 % av de totale driftsinntektene i 2018 (37 % i 2017). Grunnet inntektsutjevningselementet i rammetilskuddet, utgjør de frie inntektene nå 70 % av driftsinntektene, hvilket er samme prosentpoeng som året før.

Brukerbetalinger og andre salgs- og leieinntekter (linje 1 og 2) ble begge om lag 4 % høyere i forhold til budsjett 2018 samt også høyere enn regnskap 2017.

Overføringer med krav til motytelse (linje 3) som gjelder refusjonsinntekter tilknyttet ressurskrevende brukere, sykefravær og foreldrepenger samt merverdiavgift viser kr 7,3 mill. høyere inntekt sammenlignet med justert budsjett 2018. Samtlige inntekter under denne posten har en tilsvarende motpost på utgiftssiden, jf. kapittel 3.4.2.

Eiendomsskatt (linje 8) gjelder kun verk og bruk i henhold til kommunestyrets vedtak.

Frie inntekter (linje 4 og 7)
Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Frie inntekter i Rennesøy kommune ble kr 286,47 mill. i 2018 og dermed kr 3,35 mill. høyere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Rennesøy kommune i 2018 ble kr 154,3 mill. Dette er en økning på kr 7,6 mill. (5,2 %) sammenlignet med 2017. Nivået er like over inngangen i 2016, som i seg selv ble et meget godt år før fallet kom i skatteinngangen i 2017.Skatteinngangen er kr 4,45mill. høyere enn justert budsjett 2018.

Veksten i forskuddstrekket ble drivende og ble  kr 7,0 mill. høyere (+ 5,8 %) sammenlignet med 2017. Forskuddstrekket utgjør 82 % av all skatteinngang i Rennesøy kommune i 2018 og nivået er derfor avgjørende for den samlede skatteutviklingen.. Forskuddsskatten ble på nivå med året før. Restansene ble kr 0,8 mill. høyere og ca. 9 % høyere enn 2017.

Skatteinngangen for kommunene i Norge ble på kr 162,5 mrd., tilsvarende en skattevekst på 3,8 %. Anslaget for skattevekst for kommunene i 2018 ble først nedjustert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fra 1,3 % til 1,0 %. Deretter ble anslaget økt til 2,4 % i forbindelse med forslag til statsbudsjett 2019 grunnet ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skatteytere, som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen.

Figur 3.5 viser akkumulert skattevekst per måned i 2018 for Rennesøy kommune og for kommunene samlet.

Skatteveksten i Rennesøy ble sterkene enn for landet og medfører en høyere skatteutjevning for Rennesøy kommune sammenlignet med året før. Skatteutjevningen ble på vel kr 5,0 mill. for Rennesøy og innebærer at trekket ble kr 1,3 mill. høyere enn justert budsjett. Dette motsvarer noe av merinntektene i lokal skatteinngang.

Rennesøy kommune hadde skatteinntekter på kr 31 827 per innbygger i 2018, en økning på 6,1 % fra 2017. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 3,1 % til kr 30 693 per innbygger. Dette ga Rennesøy kommune skatteinntekter på 103,7 % av landsgjennomsnittet og innebærer en liten vekst etter et markant fall i 2016. Rennesøy kommune ligger nå på et lavere inntektsnivå enn noen få år tilbake. Utviklingen vises i figur 3.6.

Andre statlige tilskudd (linje 5) gjelder bl.a. integreringstilskudd og tildeling av havbruksmidler.

3.4.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene viser totalt sett et mindreforbruk på kr 3,8 mill. i forhold til budsjett og må sees i sammenheng med reduserte lønnskostnader på grunn av vakante stillinger grunnet kommunesammenslåingen. Dette er delvis løst gjennom økt kjøp av tjenester og økte overføringer.

3.4.3 Pensjonsutgifter

Pensjonsberegningene for 2018 ble foretatt før 2017-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene.  Dette resulterer i enkelte svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører sett opp mot de årlige budsjettforutsetningene. Pensjonspremier på kr 33,3 mill. er i 2018 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 4,4 mill. betalt av premiefond. Pensjonspremiene er 12 % høyere enn i 2017, hvor særlig de økte reguleringspremiene (grunnet høyere lønnsvekst) bidrar.

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Høyere premier har gitt et høyere premieavvik for inntektsføring i 2018. Når tidligere års premieavvik tilbakeføres med en andel, har dette gitt en netto inntektsføring i 2018 samlet sett på kr 0,8 mill. Sammenlignet med 2017 gir dette en positiv effekt på netto driftsresultat med kr 1,4 mill. Se nærmere informasjon i note 5.

Innbetalte pensjonspremier har som nevnt hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Dette har gitt en betydelig inntektsføring av premieavvik, med tilhørende finansiering av tjenester. Akkumulert premieavvik for Rennesøy kommune utgjør kr 9,0 mill. per 31. desember 2018 og viser en økning fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 7 årene.

3.4.4 Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 3.8 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 0,09 mill. mot justert budsjett 2018.

Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter ble samlet kr 0,4 mill. høyere enn budsjett, mens renteinntekter, utbytte og avdrag ble kr 0,5 mill. høyere enn budsjett. Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 5,75 mill. (eierandel på 1,15 %).

3.4.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Netto driftsresultat framkommer med kr 12 mill. Dette kr 13,6 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.9. Tidligere års mindre forbruk er benyttet til langsiktig oppbygging av disposisjonsfond. I 2018 har kommunen en netto bruk av disposisjonsfond på kr 0,3 mill. samt en netto bruk av bundne, ubrukte driftsmidler med kr 3,3 mill. (se kapittel 3.4.2 for nærmere info).  Overføring av driftsmidler til egenfinansiering av investeringer var i tråd med justert budsjett på kr 920 000. Driftsregnskapet viser et regnskapsmessig mindre forbruk på kr 14,7 mill. per 31.12.2018.

3.4.6 Resultater fra selvkostområdene

Selvkostfond

Selvkostfond, også kalt dekningsgradsfond, som er bundne driftsfond.

Selvkostfond, også kalt dekningsgradsfond, er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Dekningsgradsfond må benyttes innen en 3-5 års periode. Underskudd må dekkes inn via økte gebyrinntekter (ev. lavere driftskostnader) framover.

Rennesøy kommune har tre ordinære selvkostområder (Vann, avløp og renovasjon – VAR) hvor all finansiering skal avregnes over tid, og to områder som er underlagt selvkostbetraktninger (plan- og byggesaker og kart- og delingsforretninger) med krav om at brukerbetalingen maks kan dekke selvkost, uten at 100 % selvkostfinansiering er vedtatt av kommunestyret.

Oppsummert for 2018 gikk alle tre ordinære selvkostområder med underskudd.

Dekningsgraden for vannsektoren, gebyrinntekter i forhold til gebyrgrunnlaget, var 70,3 % i 2018. Selvkostfondet på vann var kr 1,87 mill. ved utgangen av 2017.  Vann gikk med kr 2,6 mill. i underskudd i 2018. Underskuddet er dekket med midlertidig lån fra disposisjonsfondet på 0,8 mill. i 2018.  Underskuddet skyldes tap av fordringer og en reberegning av kapitalkostnader knyttet til investeringer, jfr. 2. tertial 2018. Merforbruket ble noe lavere grunnet lavere utgifter til IVAR budsjettert. Selvkostfondet vann er per 31.12.2018 kr 0.

Dekningsgraden for avløpssektoren var 85,4 % i 2018. Akkumulert underskudd på Avløp var kr -1,0 mill. per 31.12.2017.  I 2018 gikk Avløp med kr 1 mill. i underskudd. Underskuddet er finansiert med midlertidig lån fra kommunens disposisjonsfond. Akkumulert underskudd for tilbakebetaling er per 31.12.2018 på kr 2,0 mill. Underskuddet skyldes tap av fordringer og en reberegning kapitalkostnader knyttet til investeringer, jfr. 2. tertial 2018. Merforbruket ble noe høyere grunnet høyere utgifter til IVAR enn budsjettert. Analysene viser at budsjetterte kostnadene til IVAR for vann og avløp har vært skjevfordelt, og vil sees nærmere på i arbeidet med HØP 2020 – Nye Stavanger. Selvkostfondet på Avløp er per 31.12.2018 kr 0.

Innenfor områdene plan- og byggesaksbehandling og kart- og delingsforretning kan brukerbetalingen maksimalt dekke selvkost. Det er ikke fattet vedtak av kommunestyret som tilsier at det skal være 100 % selvkost innenfor disse to områdene. Det betyr at et eventuelt overskudd må settes av på selvkostfond, mens et underskudd kan dekkes av andre kommunale midler (hvis det ikke er tilstrekkelig midler på selvkostfondene).

Dekningsgraden for renovasjonssektoren var 79,6 % i 2018. Akkumulert underskudd på Renovasjon var kr -0,25 mill.  i 2017.   I 2018 gikk selvkostområdet med et underskudd på kr 1,5 mill. Underskuddet er finansiert med et midlertidig lån fra kommunens disposisjonsfond. Akkumulert underskudd for tilbakebetaling er per 31.12.2018 på kr 1,6 mill. Underskuddet tap av fordringer og en reberegning kapitalkostnader knyttet til investeringer, jfr. 2. tertial 2018. I tillegg skyldes noe av merforbruket høyere utgifter til kjøp av tjenester fra private og IVAR. Selvkostfondet renovasjon er per 31.12.2018 kr 0.

Rådmannen vurderte i økonomiplanen 2019-2022 inntekts- og kostnadsnivå på VAR-området fremover i planperioden og har tatt grep for å unngå et eventuelle fremtidige underskudd på områdene.

Plan- og byggesaksbehandling og Kart- og delingsforretning gikk med underskudd i 2018 med henholdsvis kr 0,3 mill. og kr 0,1 mill. og bidrar således til en lavere resultatoppnåelse på bunnlinjen for kommunekassen. I Rennesøy er det ikke satt krav til inndekning av disse underskuddene i fremtiden.

3.4.7 Resultat per tjenesteområde

Tjenesteområdene eks VAR-området har samlet en netto budsjettramme på kr 297,6 mill. i 2018. Driften i 2018 ga et positivt avvik på kr 7,4 mill. Fellestjenester, Helse og velferd, Kultur og samfunn har bidratt med mindreforbruk i 2018. Nærmere omtale følger videre i dette delkapittelet.

Fellestjenester

Fellestjenester hadde i 2018 et mindreforbruk på kr 3,27 mill., hvilket utgjør et forbruk på 89,4 % av budsjettet.
De ulike ansvarsområdene har gjennom 2018 hatt stram økonomistyring og gjort besparelser der det har vært
mulig. Reduksjon i bruk av seniormidler, lønnskostnader, leasingskostnader, kurs, bedriftshelsetjeneste, lærlinger og kopieringsavtaler er variabler som forklarer mindreforbruket.

Ressursbruk fellestjenester fordelt etter ansvarsområder

Oppvekst og læring
Oppvekst og læring har et resultat for 2018 på kr 4,4 mill. i merforbruk. Dette utgjør 103,45 % av budsjettrammen. Deler av merforbruket på oppvekstkontoret skyldes at kutt i budsjettrammen på oppvekst og læring ikke er fordelt ut på den enkelte virksomhet. I tillegg har det vært en økning i utgifter knyttet til skoleskyss samt at det i 2018 er korrigert for manglende anordning av kostnad til interkommunalt PPT tidligere år. Merforbruket på skolene knytter seg i hovedsak til høyere lønnsforbruk enn budsjettert, i tillegg er det også brukt mer enn budsjettert på kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Virksomhetene er også belastet utgifter på ca kr 0,5 mill knyttet til telefoni, seniormidler og lærlinger, mens budsjettet ligger hos Fellestjenester.

Ressursbruk oppvekst og læring fordelt etter ansvarsområder

Helse og velferd
Helse og velferd gikk med et mindreforbruk på kr 5,8 mill. i 2018, som gir et forbruk på 94,1 % av budsjettet. Hovedårsaken er høyere refusjonsinntekter, mindre lønnsforbruk enn budsjettert som skyldes perioder med vakante stillinger samt brukerbetalinger knyttet til både langtidsopphold og korttidsopphold. Mindreforbruket hos NAV skyldes i hovedsak lavere kostnader knyttet til introlønn til flyktninger som har direkte sammenheng med lavere flyktningtilstrøm.

Ressursbruk helse og velferd fordelt etter ansvarsområder

Kultur og samfunn
Kultur og samfunn eks. VAR-området har totalt sett et mindreforbruk på kr 1,1 mill. i 2018 som gir et forbruk på 90,8 % av justert budsjett. Kommunalavdelingens ordinære drift har vært tilfredsstillende, men flere av fagområdene har hatt vakante stillinger og permisjoner. Dette gir et samlet mindreforbruk. Gebyrinntektene har vært høyere enn budsjettert på grunn av fra byggesak og andel dispensasjonssaker. Selvkostområdene VAR blir nærmere omtalt i kapittel 3.4.6.

Ressursbruk tekniske tjenester fordelt etter ansvarsområder

Tekniske tjenester
Tekniske tjenester gikk med et mindreforbruk på kr 1,8 mill. i 2018, som utgjør et forbruk på 93,5 % av budsjettet. Dette skyldes lavere kostnader knyttet til vedlikehold, driftsavtaler, reparasjoner og vaktmestertjenester, samt høyere husleieinntekter.

Ressursbruk tekniske tjenester fordelt etter ansvarsområder

3.5 Analyser av balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser den bokførte verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2018 og hvordan eiendelene er finansiert med egenkapital og gjeld. Hovedoversikt over balanseregnskapet er vist i tabell 3.17.

3.5.1 Eiendeler

Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) var på kr 1 256 mill. per 31. desember 2018, det vil si kr 66 mill. (5,5 %) høyere enn per 31. desember 2017.

Anleggsmidler

Anleggsmidler er de eiendelene kommunen har til varig eie eller bruk. Bokført verdi av anleggsmidlene utgjorde kr 1 096 mill. ved utgangen av 2018. Dette er en økning på kr 60 mill. (5,8 %) fra 2017. Bokført verdi på faste eiendommer, anlegg, maskiner mv. økte med kr 20 mill., pensjonsmidlene økte med 35 mill., aksjer/andeler økte med kr 1 mill. og utlån økte med kr 4 mill. Kommunens utlån består hovedsakelig av ansvarlige lån til Lyse AS og startlån. Per 31. desember 2018 var ansvarlig lån til Lyse AS på kr 23 mill. og startlånene på kr 56 mill.

Omløpsmidler

Omløpsmidlene omfatter kortsiktige fordringer, premieavvik, bankinnskudd o.l. Bokført verdi av omløpsmidlene var på kr 160 mill. per 31. desember 2018, noe som er en økning på kr 6 mill. (3,6 %) fra 2017. Akkumulert premieavvik var per 31. desember 2018 på kr 9 mill., noe som er en økning på kr 1 mill. fra 2017. Dette er framtidige pensjonskostnader som skal utgiftsføres de neste 7 år. Premieavviket er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.3 og i note 5. Kommunens kasse og bankinnskudd var på kr 108 mill. og kortsiktige fordringer var på kr 43 mill. Dette innebærer henholdsvis en økning på kr 14 mill. og en reduksjon på kr 9 mill. fra 2017. Økt bankinnskudd er blant annet et resultat av økning i ubrukte lånemidler.

3.5.2 Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Bokført egenkapital var per 31. desember 2018 på totalt kr 252 mill., som er kr 31 mill. (14 %) høyere enn ved utgangen av 2017. Av den samlede egenkapitalen utgjorde disposisjonsfond kr 27 mill., bundne driftsfond kr 4 mill., samt ubundne og bundne investeringsfond på henholdsvis kr 1 mill. og kr 2 mill. Regnskapsmessig mindreforbruk på kr 15 mill. er tilført egenkapitalen. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk vedtas av kommunestyret ved behandling av årsregnskap 2018. Den resterende egenkapitalen representeres av kapitalkonto. Aktivering av fast eiendom og anlegg, samt av- og nedskrivninger føres mot kapitalkonto. I tillegg føres kjøp/salg av aksjer og andeler, avdrag på lån, netto endring i pensjonsforpliktelse mv. Kapitalkonto var per 31. desember 2018 på kr 204 mill., noe som utgjør en økning på kr 28 mill. fra 2017.

Fond

Samlede fond er i løpet av 2018 redusert med netto kr 11,8 mill. Sett bort fra ny kategorisering av fond ad investeringstilskudd fra Husbanken, ble investeringsfondene redusert med kr 8,1 mill. og bundet driftsfond og disposisjonsfondet redusert med henholdsvis kr 3,3 mill. og kr 0,3 mill. Saldo og bevegelser i løpet av året vises i tabell 3.18 og i note 10.

Disposisjonsfond

Tabell 3.19 viser bevegelsene på det generelle disposisjonsfondet i 2018. Opprinnelig budsjett la opp til å bruke kr 3,05 mill. av fondet. I første tertial ble det vedtatt å bruke ytterligere kr 0,96 mill. Samtidig er det tilført kr 7,4 mill. til fondet fra statlige havbruksmidler og kr 0,24 mill. i generell tilføring.

Gjennom oppdaterte kalkulasjoner innen VAR-tjenestene ble det lagt opp til å reversere planen om å dekke inn tidligere underskudd til å bruke kr 2,8 mill. av fondet til å finansiere årets forventede merforbruk innen selvkosttjenestene. Endelig regnskap innen VAR-tjenestene tilsier kr 0,5 mill. i ytterligere finansieringsbehov. Samlet midlertidig lån fra fondet til selvkostområdene utgjør per 31.12.2018 kr 4,4 mill. Midlene må tilbakebetales innen få år.

Gjeld

Langsiktig gjeld var per 31. desember 2018 på kr 928 mill. Dette er en økning på kr 43 mill. (5 %) fra 2017. Pensjonsforpliktelser og annen langsiktig gjeld utgjør henholdsvis kr 23 mill. og kr 20 mill. av denne økningen. Det vises til note 5 i regnskapet for en nærmere redegjørelse for endring i netto pensjonsforpliktelser. Det bemerkes at pensjonsforpliktelsene per 31. desember 2018 var kr 63 mill. høyere enn pensjonsmidlene. Kortsiktig gjeld er redusert med kr 9 mill. fra 2017 til 2018. Det gjenstod kr 33 mill. i ubrukte lånemidler per 31. desember 2018.

3.6 Likviditet og soliditet

3.6.1 Likviditetsgrad

Likviditetsgrad 1

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 1 svekkes dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2018 på 2,0.

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter. Likviditeten har vært relativt stabil de siste fem årene, men er noe styrket fra 2017 til 2018.

3.6.2 Soliditet

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Egenkapitalprosenten gir en indikasjon på soliditeten, gjennom å vise hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.

Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2018 på 20,1 %, og er noe styrket fra 2017. I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene.

3.6.3 Arbeidskapital

Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.24 vises endringen i omløpsmidler fra 2014-2018 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble styrket med kr 14,2 mill. i 2018. Dette betyr at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden i 2018. Økningen i omløpsmidlene er hovedsakelig knyttet til økte bankinnskudd.

Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene som regel vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapitalen vist for gunstige tall de senere år. Arbeidskapitalen per 31. desember 2018 var på kr 76 mill. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 9 mill. Den korrigert arbeidskapitalen er styrket med kr 13,5 mill. fra 2017 til 2018. I tabell 3.25 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2014-2018.

3.6.4 Utvikling i kommunens lånegjeld

Langsiktig lånegjeld har økt med 25 % de siste fem årene. Tabell 3.26 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån og ubrukte lånemidler.

Brutto lånegjeld økte med kr 21 mill. fra 2017 til 2018. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 1 mill. dersom det korrigeres for startlån og ubrukte lånemidler.

Figur 3.7 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2014-2018.

Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2014-2018, og var per 31. desember 2018 på kr 95 036. Når lånegjelden sammenlignes mellom kommuner anvendes blant annet netto lånegjeld, som er langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse AS) og ubrukte lånemidler. Figur 3.8 viser netto lånegjeld (konsern) per innbygger for Rennesøy kommune. Som det framgår av figuren så ligger kommunen over gjennomsnittet for Rogaland fylke og landet utenom Oslo kommune.