a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2018 – Rennesøy kommune

Positivt netto driftsresultat

Netto driftsresultat i 2018 ble positivt med kr 12 mill. og utgjorde 2,9 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på -1,2 %.

Les mer

God økonomistyring i tjenesteområdene

Tjenesteområdene eks VAR-området har samlet en netto budsjettramme på kr 297,6 mill. i 2018. Driften i 2018 ga et positivt avvik på kr 7,4 mill.

Les mer

Nye investeringer

Regnskapsførte brutto investeringsutgifter utgjorde kr 42 mill., herav om lag kr 15,3 mill. i investeringer er knyttet til skole- og barnehagelokaler og kr 5 mill. gjelder botilbud på institusjon samt ny teknologi. Investeringer i vann og avløp utgjør kr 2,6 mill. i 2018.

Les mer

3 Økonomisk resultat

Rennesøy kommune har i 2018 vært preget av konjukturskiftet i regionen med økt sysselsetting og fallende arbeidsledighet. Tjenesteområdene har måttet forholde seg til lavere budsjettrammer grunnet lavere befolkningsvekst og videreføring av omstilling fra 2017. Driftsregnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 14,7 mill., mens investeringsregnskapet viser kroner null på bunnlinjen når alle poster er gjort opp. Netto driftsresultatet var forventet å bli negativt og endte på 2,9 % ved årsslutt. Gjeldsgraden ble på 111 % av driftsinntektene.

3.1 Innledning

Bedre resultat enn forventet

Inngangen til 2018 innebar strammere økonomiske rammer grunnet lavere befolkningsvekst, lav skatteinngang i 2017 og omstilling vedtatt i økonomiplan 2018. Det budsjetterte netto driftsresultatet var på -1,2 %. Bedre skatteutvikling enn antatt og tildeling av havbruksmidler førte imidlertid til at en forventning om et negativt netto driftsresultat snudde til et positivt driftsresultat på 2,9 % ved årsslutt.

Driftsregnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 14,7 mill., mens investeringsregnskapet er gjort opp i kroner null.

Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser på drifts-, investerings- og balanseregnskapet til Rennesøy kommune.

3.2 Økonomiske hovedtall

3.2.1 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse.

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før bruk av og avsetninger til fond, samt overføring til investeringer.

Netto driftsresultat i 2018 ble positivt med kr 12 mill. og utgjorde 2,9 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på -1,2 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn opprinnelig budsjett er høyere frie inntekter samt samlet mindreforbruk på tjenesteområdene. Tilsvarende netto driftsresultat i 2017 var kr -8 mill. (-2,0 % av driftsinntektene). Utviklingen over tid vises i figur 3.1.

Figur 3.1 Netto driftsresultat i kroner og prosent av driftsinntekter (ekskl. finansinntekter) for Rennesøy kommune i årene 2014-2018.

Netto driftsresultat for alle kommuner er i 2018 på 2,5 % (foreløpige regnskapstall på kommunekasse-nivå). Til sammenligning var nivået 3,5 % i 2017 og 3,8 % i 2016 for kommunekassene.

3.2.2 Gjeldsgrad

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter) og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Rennesøy kommune hadde per 31. desember 2018 en brutto lånegjeld på kr 519 mill., hvorav startlån utgjorde kr 60 mill. Dette ga en gjeldsgrad inklusiv startlån på 126 % og en gjeldsgrad eksklusive startlån på 111 %. Gjeldsgraden har vært økende de siste årene grunnet økt nedbetalingstid, årlige låneopptak til investeringer som er høyere enn de årlige avdragsinnbetalingene, samt lavere inntektsvekst.

Figur 3.2 Gjeldsgrad

3.2.3 Driftsregnskapet

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter.

Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter. Brutto driftsresultat korrigert for finanstransaksjoner gir netto driftsresultat.

Driftsregnskapet for 2018 er viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 14,7 mill. Til sammenligning ble driftsresultatet for 2017 gjort opp i null etter at strykningsbestemmelser på om lag kr 0,12 mil. i redusert overføring av midler fra driften til egenfinansiering av investeringene.

Driftsinntektene i 2018 ble høyere enn driftskostnadene og bidrar dermed til et positivt brutto driftsresultat på kr 10,7 mill. sammenlignet med kr -1,3 mill. i 2017.

Netto driftsresultat i 2018 ble positivt med kr 12 mill. og utgjør en betydelig resultatforbedring fra 2017 på kr 20 mill.

Resultatene framkommer i tabell 3.1. Nærmere omtale av driftsregnskapet følger i kapittel 3.4.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk

Når netto driftsresultat korrigeres for budsjetterte overføringer til investeringsregnskap, avsetning til og bruk av fond, samt bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, får en et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk.

Hovedoversikt driftRegnskap 2018Justert budsjett 2017AvvikOpprinnelig budsjettRegnskap 2017
Sum driftsinntekter-412 873-401 916-10 957-371 695-398 707
Sum driftsutgifter402 149404 591-2 442358 465400 013
Brutto driftsresultat -10 7242 675-13 399-13 2301 306
Resultat eksterne finanstransaksjoner21 17321 260-8720 00226 815
Motpost avskrivninger-22 465-22 275-190-2 395-20 137
Netto driftsresultat -12 0161 660-13 6764 3777 984
Netto driftsresultat i % av driftsinntekter2,9 %-0,4 % -1,2 %-2,0 %
Netto avsetninger, fond-13 584-10 246-3 338-4 627-24 116
Overført til investeringsregnskapet10 8638 586-25016 132
Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk-14 737----
Tabell 3.1 Sammendrag av hovedoversikt drift 2018. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

3.2.4 Balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser en samlet økning i eiendelene på kr 66 mill. i 2018. Anleggsmidlene økte med kr 60 mill. som følge av aktiverte investeringer og økte pensjonsmidler. Økningen i omløpsmidler på kr 6 mill. er hovedsakelig et resultat av økte bankinnskudd. Egenkapitalen og gjelden økte med henholdsvis kr 31 mill. og kr 35 mill. Økte pensjonsforpliktelser utgjorde 53 % av samlet økning i langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er styrket med kr 14,2 mill. fra 2017 til 2018. Balanseregnskapet er nærmere omtalt i kapittel 3.5.

Balanseregnskapet Regnskap 2018Andel 2018Regnskap 2017Andel 2017Endring 2018-2017
Anleggsmidler1 095 52187,2 %1 035 27487,0 %60 247
Omløpsmidler160 14112,8 %154 54213,0 %5 599
Sum eiendeler1 255 662100 %1 189 816100 %65 846
Egenkapital252 38720,1 %221 24418,6 %31 143
Langsiktig gjeld927 74573,9 %884 40174,3 %43 344
Kortsiktig gjeld75 5296,0 %84 1707,1 %-8 641
Sum egenkapital og gjeld1 255 662100 %1 189 816100 %65 846
      
Arbeidskapital84 612 70 372 14 240
Tabell 3.2 Balanseregnskap. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

3.3 Analyser av investeringsregnskapet

Brutto investeringsutgifter eksklusivt finanstransaksjoner ble kr 42 mill. i 2018. Nivået er kr 6,3 mill. lavere enn justert budsjett og skyldes endret framdrift knyttet til investeringsprosjektet. Endret framdrift av bl.a. utbygging av GS-vei Sokn og oppdimensjonering av ledningsnett på Mosterøy medførte at finansieringsbehovet ble kr 6 mill. lavere enn justert budsjett i 2018. Investeringsinntekter ble i 2018 kr 8,5 mill. og er kr 3,3 mill. høyere enn justert budsjett. Årsaken er at det er mottatt høyere kompensasjon for merverdiavgift enn budsjettert.

Udisponerte lånemidler fra 2018 er forventet brukt i løpet av 2019 for å finansiere utgifter som ble forskjøvet mellom regnskapsårene.

Hovedoversikt investeringerRegnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap 2017
1. Sum investeringsinntekter-8 504-5 210-3 294-6 040
2. Brutto investeringsutgifter41 99448 325-6 33146 477
3. Finanstransaksjoner21 265-21 26516 102
4. Finansieringsbehov54 75543 11511 64056 539
Dekket slik    
5. Bruk av lån-36 585-35 045-1 540-50 691
6. Salg av aksjer og andeler-103--103-
7. Mottatte avdrag på utlån-8 756--8 756-5 064
8. Overført fra driftsregnskapet-920-920--15
9. Bruk av disposisjonsfond-250-250--
10. Bruk av ubundne investeringsfond-6 900-6 900--769
11. Bruk av bundne investeringsfond-1 241--1 241-
12. Sum finansiering-54 755-43 115-11 640-56 539
     
13. Udekket/udisponert----
Tabell 3.3 Hovedoversikt investeringer 2017. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

 

3.3.1 Investeringsutgifter

Regnskapsførte brutto investeringsutgifter utgjorde kr 42 mill., herav om lag kr 15,3 mill. i investeringer er knyttet til skole- og barnehagelokaler og kr 5 mill. gjelder botilbud på institusjon samt ny teknologi. Investeringer i vann og avløp utgjør kr 2,6 mill. i 2018.

3.3.2 Investeringsinntekter

Den største regnskapsførte investeringsinntekten i 2018 som inngår i egenfinansiering av investeringene består av momskompensasjon på kr 7,2 mill. Refusjon fra fylkeskommunen utgjorde kr 1,1 mill. og bruk av ubundne investeringsfond utgjorde kr 6,9 mill. Avdrag på ansvarlig lån fra Lyse på kr 1,15 mill. inngår også i beregningen av egenfinansieringen. Egenfinansieringsgraden av brutto investeringer ble om lag 44 %. Det innebærer at 56 % av investeringene ble finansiert ved bruk av lån i 2018. Figuren 3.3 under viser forholdet mellom de ulike finansieringskildene i investeringsregnskapet.

Figur 3.3 Finansieringskilder i investeringsregnskapet

3.4 Analyser av driftsregnskapet

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2018 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert. Avvik som relateres til virksomhetsområdene omtales i kapittel 3.4.7.

3.4.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2018 ble kr 412,9 mill. Dette er en økning på kr 14,1 mill. tilsvarende 3,6 % fra 2017. Sammenlignet med justert budsjett 2018 viser regnskapet merinntekter på kr 11 mill. I 2018 er kr 1,6 mill. av driftsinntektene overført til 2019 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2017 (tilsvarende i 2017 var kr 1,6 mill.).

Figur 3.4 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 38 % av de totale driftsinntektene i 2018 (37 % i 2017). Grunnet inntektsutjevningselementet i rammetilskuddet, utgjør de frie inntektene nå 70 % av driftsinntektene, hvilket er samme prosentpoeng som året før.

Figur 3.4 Forholdet mellom de ulike artene av driftsinntekter for Rennesøy kommune
LinjeDriftsinntekterRegnskap 2018Justert budsjettAvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
1Brukerbetalinger-20 304-19 511-793104,1 %-20 012
2Andre salgs- og leieinntekter-35 478-33 890-1 588104,7 %-33 281
3Overføringer med krav til motytelse-48 748-41 452-7 296117,6 %-50 472
4Rammetilskudd-131 535-132 6401 10599,2 %-131 836
5Andre statlige overføringer-20 909-22 9752 06691,0 %-14 703
6Andre overføringer-----144
7Skatt på inntekt og formue-154 331-149 880-4 451103,0 %-146 692
8Eiendomsskatt-1 568-1 568-100,0 %-1 568
9Sum driftsinntekter-412 873-401 91610 957102,7 %-398 708
Tabell 3.4 Driftsinntekter 2018. Alle tall i tusen kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Brukerbetalinger og andre salgs- og leieinntekter (linje 1 og 2) ble begge om lag 4 % høyere i forhold til budsjett 2018 samt også høyere enn regnskap 2017.

Overføringer med krav til motytelse (linje 3) som gjelder refusjonsinntekter tilknyttet ressurskrevende brukere, sykefravær og foreldrepenger samt merverdiavgift viser kr 7,3 mill. høyere inntekt sammenlignet med justert budsjett 2018. Samtlige inntekter under denne posten har en tilsvarende motpost på utgiftssiden, jf. kapittel 3.4.2.

Eiendomsskatt (linje 8) gjelder kun verk og bruk i henhold til kommunestyrets vedtak.

Frie inntekter (linje 4 og 7)
Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Rennesøy kommune, Frie inntekterRegnskap 2018Justert budsjett 2018Opprinnelig budsjett 2018Avvik regnskap - justert budsjett 2018Regnskap 2017
Skatt -154 331-149 880-149 880-4 451-146 692
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.     
Rammetilskudd -129 795-129 604-127 704-191-130 735
Overgangsordning - INGAR-5 786-5 786-5 786--2 592
Ordinære skjønnsmidler-1 000-1 000-1 000--1 000
Skjønnsmidler språkdeling-600-600-700--700
Inntektsutjevning5 0453 7503 8501 2952 491
Sum rammetilskudd-132 136-133 240-131 3401 104-132 536
Sum frie inntekter-286 467-283 120-281 220-3 347-279 228
      
Tabell 3.5 Sum frie inntekter 2018. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter i Rennesøy kommune ble kr 286,47 mill. i 2018 og dermed kr 3,35 mill. høyere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Rennesøy kommune i 2018 ble kr 154,3 mill. Dette er en økning på kr 7,6 mill. (5,2 %) sammenlignet med 2017. Nivået er like over inngangen i 2016, som i seg selv ble et meget godt år før fallet kom i skatteinngangen i 2017.Skatteinngangen er kr 4,45mill. høyere enn justert budsjett 2018.

Veksten i forskuddstrekket ble drivende og ble  kr 7,0 mill. høyere (+ 5,8 %) sammenlignet med 2017. Forskuddstrekket utgjør 82 % av all skatteinngang i Rennesøy kommune i 2018 og nivået er derfor avgjørende for den samlede skatteutviklingen.. Forskuddsskatten ble på nivå med året før. Restansene ble kr 0,8 mill. høyere og ca. 9 % høyere enn 2017.

Skatteinngangen for kommunene i Norge ble på kr 162,5 mrd., tilsvarende en skattevekst på 3,8 %. Anslaget for skattevekst for kommunene i 2018 ble først nedjustert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fra 1,3 % til 1,0 %. Deretter ble anslaget økt til 2,4 % i forbindelse med forslag til statsbudsjett 2019 grunnet ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skatteytere, som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen.

Figur 3.5 viser akkumulert skattevekst per måned i 2018 for Rennesøy kommune og for kommunene samlet.

Figur 3.5 Akkumulert skattevekst per måned i 2018

Skatteveksten i Rennesøy ble sterkene enn for landet og medfører en høyere skatteutjevning for Rennesøy kommune sammenlignet med året før. Skatteutjevningen ble på vel kr 5,0 mill. for Rennesøy og innebærer at trekket ble kr 1,3 mill. høyere enn justert budsjett. Dette motsvarer noe av merinntektene i lokal skatteinngang.

Rennesøy kommune hadde skatteinntekter på kr 31 827 per innbygger i 2018, en økning på 6,1 % fra 2017. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 3,1 % til kr 30 693 per innbygger. Dette ga Rennesøy kommune skatteinntekter på 103,7 % av landsgjennomsnittet og innebærer en liten vekst etter et markant fall i 2016. Rennesøy kommune ligger nå på et lavere inntektsnivå enn noen få år tilbake. Utviklingen vises i figur 3.6.

Figur 3.6 Skatteinntekt per innbygger i Rennesøy i prosent av landsgjennomsnittet. Utvikling over tid.

Andre statlige tilskudd (linje 5) gjelder bl.a. integreringstilskudd og tildeling av havbruksmidler.

Tilskudd fra statlig havbruksfondRegnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap 2017
Tilskudd fra statlig havbruksfond-7 258-72635-163
Avsetning til fond7 2587263-5163
Netto effekt i driftsregnskapet----
Tabell 3.6 Tildeling havbruksmidler. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

3.4.2 Driftsutgifter

Linje Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap 2017
1Lønnsutgifter og sosiale utgifter267 192 965269 923 000-2 730 035261 722 102
2Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon40 968 65141 089 000-120 34946 122 972
3Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon49 712 76851 597 000-1 884 23244 348 577
4Overføringer21 854 72820 887 000967 72827 682 713
5Sum driftsutgifter379 729 112383 496 000-3 766 888379 876 364
Tabell 3.7 Sum driftsutgifter eksklusive avskrivninger
Last ned tabelldata (Excel)

Driftsutgiftene viser totalt sett et mindreforbruk på kr 3,8 mill. i forhold til budsjett og må sees i sammenheng med reduserte lønnskostnader på grunn av vakante stillinger grunnet kommunesammenslåingen. Dette er delvis løst gjennom økt kjøp av tjenester og økte overføringer.

3.4.3 Pensjonsutgifter

Pensjonsberegningene for 2018 ble foretatt før 2017-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene.  Dette resulterer i enkelte svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører sett opp mot de årlige budsjettforutsetningene. Pensjonspremier på kr 33,3 mill. er i 2018 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 4,4 mill. betalt av premiefond. Pensjonspremiene er 12 % høyere enn i 2017, hvor særlig de økte reguleringspremiene (grunnet høyere lønnsvekst) bidrar.

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Høyere premier har gitt et høyere premieavvik for inntektsføring i 2018. Når tidligere års premieavvik tilbakeføres med en andel, har dette gitt en netto inntektsføring i 2018 samlet sett på kr 0,8 mill. Sammenlignet med 2017 gir dette en positiv effekt på netto driftsresultat med kr 1,4 mill. Se nærmere informasjon i note 5.

Innbetalte pensjonspremier har som nevnt hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Dette har gitt en betydelig inntektsføring av premieavvik, med tilhørende finansiering av tjenester. Akkumulert premieavvik for Rennesøy kommune utgjør kr 9,0 mill. per 31. desember 2018 og viser en økning fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 7 årene.

3.4.4 Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 3.8 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 0,09 mill. mot justert budsjett 2018.

LinjeEksterne finanstransaksjonerRegnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
1Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag-9 523-9 012-511105,7 %-9 466
2Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter30 69730 272425101,4 %36 282
3Sum eksterne finanstransaksjoner21 17421 260-86 26 816
Tabell 3.8 Eksterne finanstransaksjoner. Alle tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter ble samlet kr 0,4 mill. høyere enn budsjett, mens renteinntekter, utbytte og avdrag ble kr 0,5 mill. høyere enn budsjett. Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 5,75 mill. (eierandel på 1,15 %).

3.4.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Netto driftsresultat framkommer med kr 12 mill. Dette kr 13,6 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.9. Tidligere års mindre forbruk er benyttet til langsiktig oppbygging av disposisjonsfond. I 2018 har kommunen en netto bruk av disposisjonsfond på kr 0,3 mill. samt en netto bruk av bundne, ubrukte driftsmidler med kr 3,3 mill. (se kapittel 3.4.2 for nærmere info).  Overføring av driftsmidler til egenfinansiering av investeringer var i tråd med justert budsjett på kr 920 000. Driftsregnskapet viser et regnskapsmessig mindre forbruk på kr 14,7 mill. per 31.12.2018.

LinjeNetto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapetRegnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
1Netto driftsresultat -12 0161 660-13 676724 %7 984
2Bruk av tidligere års mindreforbruk-----14 098
3Bruk av disposisjonsfond-8 657-7 908-749109 %-8 663
4Bruk av bundne fond-4 927-2 338-2 589211 %-1 356
5Sum bruk av avsetninger-13 584-10 246-3 338133 %-24 117
6Overført til investeringsregnskapet920920-100 %15
7Avsetning til disposisjonsfond8 3477 666681109 %14 542
8Avsetninger til bundne fond1 596-1 596-1 575
9Sum avsetninger10 8638 5862 277127 %16 132
10Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk-14 737--14 737--
Tabell 3.9 Årsresultat 2018 - driftsregnskapet. Alle tall i hele tusen kroner
Last ned tabelldata (Excel)

 

3.4.6 Resultater fra selvkostområdene

Selvkostfond

Selvkostfond, også kalt dekningsgradsfond, som er bundne driftsfond.

Selvkostfond, også kalt dekningsgradsfond, er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Dekningsgradsfond må benyttes innen en 3-5 års periode. Underskudd må dekkes inn via økte gebyrinntekter (ev. lavere driftskostnader) framover.

Rennesøy kommune har tre ordinære selvkostområder (Vann, avløp og renovasjon – VAR) hvor all finansiering skal avregnes over tid, og to områder som er underlagt selvkostbetraktninger (plan- og byggesaker og kart- og delingsforretninger) med krav om at brukerbetalingen maks kan dekke selvkost, uten at 100 % selvkostfinansiering er vedtatt av kommunestyret.

Oppsummert for 2018 gikk alle tre ordinære selvkostområder med underskudd.

Dekningsgraden for vannsektoren, gebyrinntekter i forhold til gebyrgrunnlaget, var 70,3 % i 2018. Selvkostfondet på vann var kr 1,87 mill. ved utgangen av 2017.  Vann gikk med kr 2,6 mill. i underskudd i 2018. Underskuddet er dekket med midlertidig lån fra disposisjonsfondet på 0,8 mill. i 2018.  Underskuddet skyldes tap av fordringer og en reberegning av kapitalkostnader knyttet til investeringer, jfr. 2. tertial 2018. Merforbruket ble noe lavere grunnet lavere utgifter til IVAR budsjettert. Selvkostfondet vann er per 31.12.2018 kr 0.

Dekningsgraden for avløpssektoren var 85,4 % i 2018. Akkumulert underskudd på Avløp var kr -1,0 mill. per 31.12.2017.  I 2018 gikk Avløp med kr 1 mill. i underskudd. Underskuddet er finansiert med midlertidig lån fra kommunens disposisjonsfond. Akkumulert underskudd for tilbakebetaling er per 31.12.2018 på kr 2,0 mill. Underskuddet skyldes tap av fordringer og en reberegning kapitalkostnader knyttet til investeringer, jfr. 2. tertial 2018. Merforbruket ble noe høyere grunnet høyere utgifter til IVAR enn budsjettert. Analysene viser at budsjetterte kostnadene til IVAR for vann og avløp har vært skjevfordelt, og vil sees nærmere på i arbeidet med HØP 2020 – Nye Stavanger. Selvkostfondet på Avløp er per 31.12.2018 kr 0.

Innenfor områdene plan- og byggesaksbehandling og kart- og delingsforretning kan brukerbetalingen maksimalt dekke selvkost. Det er ikke fattet vedtak av kommunestyret som tilsier at det skal være 100 % selvkost innenfor disse to områdene. Det betyr at et eventuelt overskudd må settes av på selvkostfond, mens et underskudd kan dekkes av andre kommunale midler (hvis det ikke er tilstrekkelig midler på selvkostfondene).

Dekningsgraden for renovasjonssektoren var 79,6 % i 2018. Akkumulert underskudd på Renovasjon var kr -0,25 mill.  i 2017.   I 2018 gikk selvkostområdet med et underskudd på kr 1,5 mill. Underskuddet er finansiert med et midlertidig lån fra kommunens disposisjonsfond. Akkumulert underskudd for tilbakebetaling er per 31.12.2018 på kr 1,6 mill. Underskuddet tap av fordringer og en reberegning kapitalkostnader knyttet til investeringer, jfr. 2. tertial 2018. I tillegg skyldes noe av merforbruket høyere utgifter til kjøp av tjenester fra private og IVAR. Selvkostfondet renovasjon er per 31.12.2018 kr 0.

Rådmannen vurderte i økonomiplanen 2019-2022 inntekts- og kostnadsnivå på VAR-området fremover i planperioden og har tatt grep for å unngå et eventuelle fremtidige underskudd på områdene.

Plan- og byggesaksbehandling og Kart- og delingsforretning gikk med underskudd i 2018 med henholdsvis kr 0,3 mill. og kr 0,1 mill. og bidrar således til en lavere resultatoppnåelse på bunnlinjen for kommunekassen. I Rennesøy er det ikke satt krav til inndekning av disse underskuddene i fremtiden.

Selvkostoversikt2016  2017  2018   
 InntekterKostnaderOver(-)/ underskudd (+)InntekterKostnaderOver(-)/ underskudd (+)InntekterKostnaderOver(-)/ underskudd (+)Selvkost-fond per 31.12.2018
Vann6 547-7 345-7986 587-6 670-836 628-9 242-2 6140
Avløp5 058-5 410-3525 385-5 945-5606 436-7 433-9970
Renovasjon4 844-5 132-2895 451-5 2062455 840-7 350-1 5100
Kart og delingsforr. 3)593-635-42401-568-167503-590-870
Plan og byggesak 3)1 916-2 781-8642 452-3 128-6762 857-3 181-3240
Sum selvkostområder18 958-21 303-2 34420 276-21 517-1 24122 265-277 797-5 5330
Tabell 3.10 Selvkostoversikt resultat 2018
Last ned tabelldata (Excel)

3.4.7 Resultat per tjenesteområde

Tjenesteområdene eks VAR-området har samlet en netto budsjettramme på kr 297,6 mill. i 2018. Driften i 2018 ga et positivt avvik på kr 7,4 mill. Fellestjenester, Helse og velferd, Kultur og samfunn har bidratt med mindreforbruk i 2018. Nærmere omtale følger videre i dette delkapittelet.

Tjenesteområde Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
Fellestjenester27 552 73030 826 370-3 273 64089,4 %28 585 492
Oppvekst og læring134 281 042129 734 8004 546 242103,5 %127 608 698
Helse og velferd91 411 76897 169 720-5 757 95294,1 %91 342 782
Kultur og samfunn eks VAR10 457 71711 523 300-1 065 58390,8 %11 744 070
Tekniske tjenester26 523 34228 366 810-1 843 46893,5 %30 167 888
Sum eks VAR290 226 599297 621 000-7 394 40197,5 %289 448 930
Tabell 3.11 Oversiktstabell over tjenesteområdene
Last ned tabelldata (Excel)

Fellestjenester

Fellestjenester hadde i 2018 et mindreforbruk på kr 3,27 mill., hvilket utgjør et forbruk på 89,4 % av budsjettet.
De ulike ansvarsområdene har gjennom 2018 hatt stram økonomistyring og gjort besparelser der det har vært
mulig. Reduksjon i bruk av seniormidler, lønnskostnader, leasingskostnader, kurs, bedriftshelsetjeneste, lærlinger og kopieringsavtaler er variabler som forklarer mindreforbruket.

Ressursbruk fellestjenester fordelt etter ansvarsområder

Tjenesteområde Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
Politisk styring og kontroll3 526 2103 300 000226 210106,9 %3 673 418
Fellestjenester 10 301 09711 278 870-977 77391,3 %10 016 016
Felles administrasjon7 248 45610 121 500-2 873 04471,6 %8 239 973
IKT6 476 3136 126 000350 313105,7 %6 656 084
Sum27 552 07630 826 370-3 274 29489,4 %28 585 491
Tabell 3.12 Ressursbruk Fellestjenester
Last ned tabelldata (Excel)

Oppvekst og læring
Oppvekst og læring har et resultat for 2018 på kr 4,4 mill. i merforbruk. Dette utgjør 103,45 % av budsjettrammen. Deler av merforbruket på oppvekstkontoret skyldes at kutt i budsjettrammen på oppvekst og læring ikke er fordelt ut på den enkelte virksomhet. I tillegg har det vært en økning i utgifter knyttet til skoleskyss samt at det i 2018 er korrigert for manglende anordning av kostnad til interkommunalt PPT tidligere år. Merforbruket på skolene knytter seg i hovedsak til høyere lønnsforbruk enn budsjettert, i tillegg er det også brukt mer enn budsjettert på kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Virksomhetene er også belastet utgifter på ca kr 0,5 mill knyttet til telefoni, seniormidler og lærlinger, mens budsjettet ligger hos Fellestjenester.

Ressursbruk oppvekst og læring fordelt etter ansvarsområder

Tjenesteområde Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
Oppvekstkontor10 576 1178 502 3202 073 797124,4 %8 576 235
Kulturskole1 784 0721 937 980-153 90892,1 %1 784 072
Skolene/SFO78 355 41775 236 6803 118 737104,1 %74 136 919
Barnehagene43 396 37444 057 820-661 44698,5 %43 156 478
Sum134 111 980129 734 8004 377 180103,4 %127 653 704
Tabell 3.13 Ressursbruk, Oppvekst og læring
Last ned tabelldata (Excel)

Helse og velferd
Helse og velferd gikk med et mindreforbruk på kr 5,8 mill. i 2018, som gir et forbruk på 94,1 % av budsjettet. Hovedårsaken er høyere refusjonsinntekter, mindre lønnsforbruk enn budsjettert som skyldes perioder med vakante stillinger samt brukerbetalinger knyttet til både langtidsopphold og korttidsopphold. Mindreforbruket hos NAV skyldes i hovedsak lavere kostnader knyttet til introlønn til flyktninger som har direkte sammenheng med lavere flyktningtilstrøm.

Ressursbruk helse og velferd fordelt etter ansvarsområder

Tjenesteområde Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
Helse og velferd fellestjenester4 877 5475 883 680-1 006 13382,9 %5 127 057
Forebygging og folkehelse12 631 78014 145 550-1 513 77089,3 %12 395 070
NAV14 854 37416 861 250-2 006 87688,1 %17 083 709
Barnevernstjenesten7 432 4926 896 000536 492107,8 %6 769 210
Institusjons- og hjemmetjenester42 981 15943 036 240-55 08199,9 %41 526 632
Tverrfaglige tjenester8 634 41610 347 000-1 712 58483,4 %8 411 104
Sum91 411 76897 169 720-5 757 95294,0 %91 312 782
Tabell 3.14 Ressursbruk, Helse og velferd
Last ned tabelldata (Excel)

Kultur og samfunn
Kultur og samfunn eks. VAR-området har totalt sett et mindreforbruk på kr 1,1 mill. i 2018 som gir et forbruk på 90,8 % av justert budsjett. Kommunalavdelingens ordinære drift har vært tilfredsstillende, men flere av fagområdene har hatt vakante stillinger og permisjoner. Dette gir et samlet mindreforbruk. Gebyrinntektene har vært høyere enn budsjettert på grunn av fra byggesak og andel dispensasjonssaker. Selvkostområdene VAR blir nærmere omtalt i kapittel 3.4.6.

Ressursbruk tekniske tjenester fordelt etter ansvarsområder

Tjenesteområde Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
Plan og Utvikling2 892 2083 900 700-1 008 49274,1 %3 205 579
Landbrukskontor1 721 4561 695 00026 456101,6 %1 347 778
Kultur3 315 4973 275 00040 497101,2 %4 259 430
Kulturmidler267 050343 000-75 95077,9 %275 495
Frivilligsentral521 627492 35029 277105,9 %724 170
Barn og unge662 159586 50075 659112,9 %586 082
Bibliotek1 077 7201 230 750-153 03087,6 %1 237 012
Sum10 457 71711 523 300-1 065 58390,8 %11 635 546
Tabell 3.15 Ressursbruk, Kultur og samfunn
Last ned tabelldata (Excel)

Tekniske tjenester
Tekniske tjenester gikk med et mindreforbruk på kr 1,8 mill. i 2018, som utgjør et forbruk på 93,5 % av budsjettet. Dette skyldes lavere kostnader knyttet til vedlikehold, driftsavtaler, reparasjoner og vaktmestertjenester, samt høyere husleieinntekter.

Ressursbruk tekniske tjenester fordelt etter ansvarsområder

Tjenesteområde Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
Prosjektorganisering/ utbygging----393 526
Tekniske tjenester3 678 7365 141 400-1 462 66471,6 %5 041 395
Energi3 728 8853 483 000245 885107,1 %4 142 700
Renhold8 867 2598 868 410-1 151100,0 %8 685 534
Vedlikeholdstjenester (vaktmester korps)10 248 46210 874 000-625 53894,2 %11 904 733
Sum26 523 34228 366 810-1 843 46893,5 %30 167 888
Tabell 3.16 Ressursbruk, Tekniske tjenester
Last ned tabelldata (Excel)

3.5 Analyser av balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser den bokførte verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2018 og hvordan eiendelene er finansiert med egenkapital og gjeld. Hovedoversikt over balanseregnskapet er vist i tabell 3.17.

 Noter20172016
EIENDELER   
Anleggsmidler   
Faste Eiendommer 7630 777620 294
Utstyr, maskiner, transportmidler719 1899 619
Langsiktige utlån1179 74275 734
Aksjer og andeler1219 41918 655
Pensjonsmidler5346 393310 971
Sum anleggsmidler 1 095 5211 035 274
Omløpsmidler   
Kortsiktige fordringer1343 44752 384
Premieavvik59 0038 246
Kasse, postgiro, bankinnskudd14107 69293 913
Sum omløpsmidler 160 141154 542
SUM EIENDELER 1 255 6621 189 816
EGENKAPITAL OG GJELD   
Egenkapital   
Disposisjonsfond1027 18627 745
Bundne driftsfond104 4389 215
Ubundne investeringsfond106147 514
Bundne investeringsfond101 8091 603
Regnskapsmessig mindreforbruk1014 7370
Kapitalkonto20204 065175 627
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift15-461-461
Sum egenkapital 252 387221 244
Gjeld   
Langsiktig gjeld   
Pensjonsforpliktelser5409 129386 324
Langsiktig gjeld9518 616498 078
Sum langsiktig gjeld 927 745884 401
Korsiktig gjeld   
Annen kortsiktig gjeld 75 52984 170
Sum kortsiktig gjeld 75 52984 170
Sum gjeld 1 003 274968 571
SUM EGENKAP. OG GJELD 1 255 6611 189 816
    
MEMORIAKONTI   
Ubrukte lånemidler 33 12621 591
Andre memoriakonti 5 4856 897
SUM MEMORIAKONTI 38 61128 488
MOTPOST MEMORIAKONTI -38 611-28 488
Tabell 3.17 Hovedoversikt balanse. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.5.1 Eiendeler

Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) var på kr 1 256 mill. per 31. desember 2018, det vil si kr 66 mill. (5,5 %) høyere enn per 31. desember 2017.

Anleggsmidler

Anleggsmidler er de eiendelene kommunen har til varig eie eller bruk. Bokført verdi av anleggsmidlene utgjorde kr 1 096 mill. ved utgangen av 2018. Dette er en økning på kr 60 mill. (5,8 %) fra 2017. Bokført verdi på faste eiendommer, anlegg, maskiner mv. økte med kr 20 mill., pensjonsmidlene økte med 35 mill., aksjer/andeler økte med kr 1 mill. og utlån økte med kr 4 mill. Kommunens utlån består hovedsakelig av ansvarlige lån til Lyse AS og startlån. Per 31. desember 2018 var ansvarlig lån til Lyse AS på kr 23 mill. og startlånene på kr 56 mill.

Omløpsmidler

Omløpsmidlene omfatter kortsiktige fordringer, premieavvik, bankinnskudd o.l. Bokført verdi av omløpsmidlene var på kr 160 mill. per 31. desember 2018, noe som er en økning på kr 6 mill. (3,6 %) fra 2017. Akkumulert premieavvik var per 31. desember 2018 på kr 9 mill., noe som er en økning på kr 1 mill. fra 2017. Dette er framtidige pensjonskostnader som skal utgiftsføres de neste 7 år. Premieavviket er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.3 og i note 5. Kommunens kasse og bankinnskudd var på kr 108 mill. og kortsiktige fordringer var på kr 43 mill. Dette innebærer henholdsvis en økning på kr 14 mill. og en reduksjon på kr 9 mill. fra 2017. Økt bankinnskudd er blant annet et resultat av økning i ubrukte lånemidler.

3.5.2 Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Bokført egenkapital var per 31. desember 2018 på totalt kr 252 mill., som er kr 31 mill. (14 %) høyere enn ved utgangen av 2017. Av den samlede egenkapitalen utgjorde disposisjonsfond kr 27 mill., bundne driftsfond kr 4 mill., samt ubundne og bundne investeringsfond på henholdsvis kr 1 mill. og kr 2 mill. Regnskapsmessig mindreforbruk på kr 15 mill. er tilført egenkapitalen. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk vedtas av kommunestyret ved behandling av årsregnskap 2018. Den resterende egenkapitalen representeres av kapitalkonto. Aktivering av fast eiendom og anlegg, samt av- og nedskrivninger føres mot kapitalkonto. I tillegg føres kjøp/salg av aksjer og andeler, avdrag på lån, netto endring i pensjonsforpliktelse mv. Kapitalkonto var per 31. desember 2018 på kr 204 mill., noe som utgjør en økning på kr 28 mill. fra 2017.

Fond

Samlede fond er i løpet av 2018 redusert med netto kr 11,8 mill. Sett bort fra ny kategorisering av fond ad investeringstilskudd fra Husbanken, ble investeringsfondene redusert med kr 8,1 mill. og bundet driftsfond og disposisjonsfondet redusert med henholdsvis kr 3,3 mill. og kr 0,3 mill. Saldo og bevegelser i løpet av året vises i tabell 3.18 og i note 10.

FondDisposisjonsfondBundet driftsfondUbundet investerings-fondBundet investerings-fondSum fond
Inngående balanse 1.1.27 7459 2167 5141 60346 078
Avsetninger8 3481 596009 944
Bruk av fondsmidler i driftsregnskapet-8 657-4 92700-13 584
Bruk av fondsmidler i investeringsregnskapet00-6 900-1 241-8 141
Korreksjon av fondstype0-1 44601 4460
Utgående balanse 31.12.27 4364 4396141 80834 297
Tabell 3.18 Oversikt over de ulike fond som Rennesøy kommune har i 2018 og årets bevegelser. Alle tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

Disposisjonsfond

DisposisjonsfondRegnskap 31.12.2018Regnskap 31.12.2017
Disposisjonsfond - generelt24 05323 676
Disposisjonsfond justeringsrett2 8952 536
Fond mottak flyktninger41 300
Ungdommens dag2828
Prestvågen206205
Sum disposisjonsfond27 18627 745
Tabell 3.19 Oversikt over disposisjonsfondene i Rennesøy kommune per 31.12.2018. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)
Disposisjonsfond - generelt2018
Inngående balanse-23 676
Bruk av fond 
Opprinnelig budsjettert bruk i drift - kommunereform850
Opprinnelig budsjettert bruk i drift - generell finansiering1 950
Opprinnelig budsjettert bruk i investering250
KO sak 16/18, 1. tertial - generell finansiering35
KO sak 16/18, 1. tertial - grunnundersøkelse Vikevåg sentrum920
Finansiering av underskudd Vann 2018771
Finansiering av underskudd Avløp 2018997
Finansiering av underskudd Renovasjon 20181 510
Tilføring av fondsmidler 
Tilført statlig tildeling havbruksmdler (2017+2018)-7 421
KO sak 29/18, 2. tertial - generell tilføring fond-240
Oppgjør i 2017 for tidligere underskudd fra Renovasjon 
Utgående balanse24 053
Tabell 3.20 Bevegelser på generelt disposisjonsfond per 31.12.2018. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Tabell 3.19 viser bevegelsene på det generelle disposisjonsfondet i 2018. Opprinnelig budsjett la opp til å bruke kr 3,05 mill. av fondet. I første tertial ble det vedtatt å bruke ytterligere kr 0,96 mill. Samtidig er det tilført kr 7,4 mill. til fondet fra statlige havbruksmidler og kr 0,24 mill. i generell tilføring.

Gjennom oppdaterte kalkulasjoner innen VAR-tjenestene ble det lagt opp til å reversere planen om å dekke inn tidligere underskudd til å bruke kr 2,8 mill. av fondet til å finansiere årets forventede merforbruk innen selvkosttjenestene. Endelig regnskap innen VAR-tjenestene tilsier kr 0,5 mill. i ytterligere finansieringsbehov. Samlet midlertidig lån fra fondet til selvkostområdene utgjør per 31.12.2018 kr 4,4 mill. Midlene må tilbakebetales innen få år.

Gjeld

Langsiktig gjeld var per 31. desember 2018 på kr 928 mill. Dette er en økning på kr 43 mill. (5 %) fra 2017. Pensjonsforpliktelser og annen langsiktig gjeld utgjør henholdsvis kr 23 mill. og kr 20 mill. av denne økningen. Det vises til note 5 i regnskapet for en nærmere redegjørelse for endring i netto pensjonsforpliktelser. Det bemerkes at pensjonsforpliktelsene per 31. desember 2018 var kr 63 mill. høyere enn pensjonsmidlene. Kortsiktig gjeld er redusert med kr 9 mill. fra 2017 til 2018. Det gjenstod kr 33 mill. i ubrukte lånemidler per 31. desember 2018.

3.6 Likviditet og soliditet

3.6.1 Likviditetsgrad

Likviditetsgrad 1

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 1 svekkes dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2018 på 2,0.

 20142015201620172018
Likviditetsgrad 11,811,931,991,842,12
Tabell 3.21 Likviditetsgrad 1
Last ned tabelldata (Excel)

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter. Likviditeten har vært relativt stabil de siste fem årene, men er noe styrket fra 2017 til 2018.

 20142015201620172018
Likviditetsgrad 20,841,081,151,121,43
Tabell 3.22 Likviditetsgrad 2
Last ned tabelldata (Excel)

 

3.6.2 Soliditet

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Egenkapitalprosenten gir en indikasjon på soliditeten, gjennom å vise hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.

 20142015201620172018
Egenkapitalprosent17,7 %19,6 %20,1 %18,6 %20,1 %
Tabell 3.23 Egenkapitalprosent
Last ned tabelldata (Excel)

Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2018 på 20,1 %, og er noe styrket fra 2017. I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene.

3.6.3 Arbeidskapital

Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.24 vises endringen i omløpsmidler fra 2014-2018 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble styrket med kr 14,2 mill. i 2018. Dette betyr at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden i 2018. Økningen i omløpsmidlene er hovedsakelig knyttet til økte bankinnskudd.

ENDRING I ARBEIDSKAPITAL20142015201620172018
Omløpsmidler 01.01.102 769 000105 687 000125 081 000140 323 015154 542 270
Omløpsmidler 31.12105 687 000125 081 000140 323 015154 542 270160 141 012
Endring omløpsmidler2 918 00019 394 00015 242 01514 219 2545 598 742
Kortsiktig gjeld 01.01.55 534 00058 280 00064 943 00070 466 59684 170 295
Kortsiktig gjeld 31.1258 280 00064 943 00070 466 59684 170 29575 529 259
Endring i kortsiktig gjeld2 746 0006 663 0005 523 59613 703 700-8 641 037
Endring i arbeidskapital172 00012 731 0009 718 420515 55514 239 779
Tabell 3.24 Endring i arbeidskapital 2014-2018
Last ned tabelldata (Excel)

Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene som regel vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapitalen vist for gunstige tall de senere år. Arbeidskapitalen per 31. desember 2018 var på kr 76 mill. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 9 mill. Den korrigert arbeidskapitalen er styrket med kr 13,5 mill. fra 2017 til 2018. I tabell 3.25 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2014-2018.

Arbeidskapital 2014-2018 31.12.201431.12.201531.12.201631.12.20171.1.2018
Omløpsmidler 31.12105 687 000125 081 000140 323 015154 542 270160 141 012
Kortsiktig gjeld 31.1258 280 00064 943 00070 466 59684 170 29575 529 259
Arbeidskapital47 407 00060 138 00069 856 42070 371 97584 611 754
Herav premieavvik11 052 0007 808 0008 869 0008 246 0009 002 508
Korrigert arbeidskapital36 355 00052 330 00060 987 42062 125 97575 609 245
Endring i arbeidskapital ihht. regnskap172 00012 731 0009 718 420515 55514 239 779
Endring / korrigert arbeidskapital-2 773 00015 975 0008 657 4201 138 55513 483 271
Tabell 3.25 Arbeidskapital 2014-2018, korrigert for premieavvik. Alle tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

3.6.4 Utvikling i kommunens lånegjeld

Langsiktig lånegjeld har økt med 25 % de siste fem årene. Tabell 3.26 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån og ubrukte lånemidler.

Utvikling i lånegjeld, tall i 1000 kr20142015201620172018
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser415 570434 022468 294498 078518 616
- Videre utlån / startlån36 62439 26143 78151 29359 687
- Ubrukte lånemidler15 23515 16913 45821 59133 126
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner363 711379 592411 055425 194425 803
Tabell 3.26 Utvikling i lånegjeld. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Brutto lånegjeld økte med kr 21 mill. fra 2017 til 2018. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 1 mill. dersom det korrigeres for startlån og ubrukte lånemidler.

Figur 3.7 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2014-2018.

Figur 3.7 Utvilling i brutto lånegjeld per innbygger 2014-2018

Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2014-2018, og var per 31. desember 2018 på kr 95 036. Når lånegjelden sammenlignes mellom kommuner anvendes blant annet netto lånegjeld, som er langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse AS) og ubrukte lånemidler. Figur 3.8 viser netto lånegjeld (konsern) per innbygger for Rennesøy kommune. Som det framgår av figuren så ligger kommunen over gjennomsnittet for Rogaland fylke og landet utenom Oslo kommune.

Figur 3.8 Netto lånegjeld per innbygger (konsern)